Forlaget skriver om denne boka:
I Belén, byen i hjertet av Perus jungel, sitter tre gamle menn på en benk på plassen foran katedralen. Det er sangeren don Garcia, Don Wenceslau som aldri går tom for historier og Don Leoplodo, hvis ufullendte krønike om Beléns kolonisasjon ligger i en bag foran ham. Hver dag sitter de her, tier, mimrer, venter. De tenker tilbake på kvinnene de har elsket og på verden som en gang var et bra sted ikke som nå, hjemsøkt som den er av oversvømmelser og tørke og terrorister som kaller seg Den lysende sti, men ustanselig gjør anslag mot elektrisitetsforsyningen og legger byen i mørke. Denne dagen haster en kvinne forbi, og de har god grunn til å huske henne. Det er Elena Colina Silves, piken med de himmelblå øynene, som Jomfru Maria atten år tidligere åpenbarte seg for, og som de kirkelige myndigheter siden stengte inne i et kloster oppe i Andesfjellene. De husker at Elena Silves den gang hadde vært forelsket i Gabriel, en revolusjonær student som senere oppnådde å bli den mest ettersøkte mann i Belén.
