I den nye rekken av Cappelens Upopulære kommer MYTEN OM SISYFOS av Albert Camus (f.1913 i Algerie, død 1960) som boknummer 18.
Boken vakte stor oppsikt og ble litt av en kultbok i årene som fulgte. Camus ble oppfattet som en representant for eksistensfilosofien i dens ateistiske variant, og som sterkt inspirert av immoralistiske og nihilistiske strømninger i samtidens franske litteratur.
Camus forsvarte seg mot denne tolkningen. Han påpekte at han allerede i innledningen til sitt essay hadde sagt at han beskrev en "åndelig sykdom". Og han advarte leserne mot å tro at de eksempler på absurde mennesker som han ga i boken, var eksempler til etterfølgelse.
At Camus tar avstand fra religiøs eksistensfilosofi, fremgår tydelig av essayet. Men at han også forkaster Jean-Paul Sartres ateistiske eksistensfilosofi, ble vel først helt klart i intervjuer Camus ga i 1945. Camus selv står for en gresk-inspirert humanisme. Han fikk Nobel-prisen i litteratur i 1957.
MYTEN OM SISYFOS kom første gang ut i Cappelens upopulære skrifter i 1953. Vi ser i dag en sterkt fornyet interesse både for Sartre og Camus, som altså nå begge gjenutgis i serien. Camus i ny oversettelse ved Bernt Vestre.