Diktene i Obladi oppviser en særegen, stirrende tilstedeværelse.
Boken kan leses som en samling av enkeltdikt, men også som
en musikalsk og tematisk helhet. Strukturen kan ligne riss av
en mulig fortelling, en rudimentær biografi, som omfatter
gjennomlyste observasjoner fra en barndom, seksualitet og
ernæring, samtidshistoriske og kulturelle referanser, hitlåtsitater,
fraser på forskjellige språk og lydmalende ordsammensetninger.
I Obladi turneres den samfunnsmessige brutaliteten med en
merkelig og suveren glede.
