"De dro til sjøs sammen. Han husket lite fra havnebyene. det var den samme byen hele tida. men han husket den vedvarende kvalmen, den vedvarende latteren og den vedvarende følelsen av å være sammen med Eva. Han var ingen sjøhelt. Eva var lugarpike. Eva nøt å være lugarpike. Tom følte seg ofte som en unnskyldning, at hun hadde brukt ham for å komme vekk fra Oslo. Den første tida sloss han litt for Evas ære, men det var bortkastet. Tom sloss ellers bare for livet"