Det er Anon, Zarah og Nils som ligger der. Anon er tolv år, Zarah sytten og Nils tjue. For noen uker siden kjente de ikke hverandre. Men livene deres har viklet seg inn i hverandre, i en floke av liv og død og kjærlighet og hat og lengsel. Nå ligger de her i parken, med ryggen mot jorden og ansiktet vendt mot sommersola. De lever, alle tre.