Laurence Rees' bok er beskrevet som et nybrottsarbeid når det gjelder vår forståelse av Adolf Hitler og hans bevegelse. Boken går rett inn til kjernen av de vanskeligste spørsmålene angående Tyskland og nazismen. Rees hevder at man i for stor grad har vært opptatt av personen Hitler - noe som har vært en slags sovepute for tyskerne: De ble forført av sin fører og kunne derfor ikke noe for at det gikk som det gikk. Rees viser oss et mye mer skremmende bilde, nemlig en massiv tysk frivillighet og en utbredt trivsel under naziregimet.
Boken bygger på åpenhjertige samtaler med et stort antall gjenlevende deltagere og øyenvitner fra den annen verdenskrig - gamle nazister, Wehrmacht-soldater, SS-folk, motstandsfolk, sovjetiske soldater, sivile fra Tyskland og de okkuperte områdene samt jøder som overlevde Holocaust.