Forlaget skriver om denne boka:
Er han en bedrager, den merkelige magnetisøren Friedrich Meisner, eller er han e man med spesielle talenter - eller kanskje begge deler?
En mystisk mann dukker i 1790-årene opp i Seefond, en liten tysk by. Han kaller seg magnetisør, og han påstår at han kan kurere sykdommer som ikke kan kureres av leger. En av legene, Claus Selinger, gir Meisner lov til å forsøke å kurere hans datter, som er blind. Til alles overraskelse lykkes det, og datteren Maria kan igjen se. Men den karismatiske magnetisøren har gjort et uutslettelig inntrykk på henne. Snart dukker det opp mørke hemmeligheter og fortrengte minner, og legen gjør en sjokkerende oppdagelse.
Boken bygger på historiene om en virkelig person, Franz Anton Mesmer (17341815), en tysk lege som drev det langt med en såkalt magnetisme-effekt til lindring av sykdommer, men som etter hvert ble mistenkt for å drive med humbug. Enquists tidlige roman føyer seg elegant inn i forfatterskapet. Her blander forfatteren fiksjon og virkelighet, og han skaper en helt egen figur ut av den historiske Mesmer, som ellers i europeisk litteratur er brukt av flere forfattere.
Romanen, som flere av Enquists øvrige, handler dypest sett om tro og tvil, om det som er humbug og om spørsmålet om hva som er ekte; et høyst aktuelt emne, også i dag. Og den handler om kvinner, menn og seksualitet, og om maktbruk, overmakt og avmakt.