Åndsfilosofien er tredje del av Hege Is lærebok i filosofi,
Encyklopedien over de filosofiske vitenskapene. De to tørste delene,
Logikken og
Naturfilosofien, er gitt ut tidligere, så nå foreligger hele dette verket for første gang på norsk.
I Hegels terminologi er ånd det som tenker, ikke hjernen men det hjernen gjør for oss; den gjør tilværelsen forståelig for oss. En følelse er ikke bare en elektrisk utladning i nervene, men en måte ånden er til på fordi den får oss til å forstå noe; f eks forstår vi at vi må spise når vi føler sult. En sprengning av et pengeskap er noe som foregår i den fysiske verden, men det skal som regel forstås som en forbrytelse. Det er en forbrytelse fordi vi forstår menneskelige relasjoner slik at å kalle det forbrytelse blir en adekvat måte å forstå det som skjer på. Og penger er ikke fysiske substanser men relasjoner mellom mennesker.
Hegels filosofiske standpunkt er at alt i verden kan forstås som fysiske fenomener eller som relasjoner mellom dem og menneskene, eller relasjoner mennesker imellom. Det er dette Hegel kaller ånd.
Boka ender med et sitat fra Aristoteles' bok Metafysikken. Ånden er filosofenes gud, som er til i seg selv og som tenker seg selv. Hva ånd er, vet i når vi tenker om oss selv og forstår hva det vil si å kunne tenke om seg selv. For Hegel er selvrefleksjonens filosof. Han er selv den beste til å forklare hva det vil si, og det gjør han i Åndsfilosofien.
OVERSATT AV DAG JOHNSEN