Naturfilosofien er annen del av Hegels
Encyklopedi over de filosofiske vitenskapene. Boka viser en filosof som var genuint opptatt av naturen og naurvitenskapene i sin samtid og ikke en fjern naturromantiker, slik han ofte framstilles i lærebøkene.
Hegel mente at når filosofene behandlet naturen, måtte de ta utgangspunkt i empirisk naturvitenskap. Når han beskyldes for ulike feilaktige standpunkter, dreier det seg for det meste om standpunkter han delte med sine samtidige naturforskere. Hegel mente at filosofiens oppgave er å forstå naturen, og at da må en ta utgangspunkt i empirisk kunnskap om den, analysere naturvitenskapenes begreper, og på dette grunnlaget gjøre rede for hvilken forståelse vi har av den.
Hegel var godet orientert om hvor forskningsfronten gikk i 1830. For de som vil vite mer om vitenskapen Darwin slet med, gir boka en god oversikt. For de som underviser i realfag, kan den bidra til en refleksjon over hva det er for slags forståelse av naturen de bibringer elevene sine. Og de som interesserer seg for Goethes fargelære, vil finne Hegels oppfatning av den her.
Encyklopedien var en oppsummering av stoffet, som måtte forklares og utdypes av professoren i forelesningene hans. "Grepet" i boka består i å undersøke naturvitenskapenes begreper og redegjøre for hvordan de danner en helhetlig forståelse av naturen.
OVERSATT AV DAG JOHNSEN
