Gyrðir Elíassons forteljingar går føre seg i grenselandet mellom røyndom og draum og mellom kultur og natur. Dei er merkte av melankoli og vemod, men òg av lun humor og poetisk intensitet. Hovudtema er mellommenneskeleg kommunikasjon og særleg mangelen på kommunikasjon, fokusering på teknologi som hindrar den og asosialiserer menneska ved å stille seg i vegen for beinveges kontakt mellom dei. Boktittelen alluderer til Copperfield.
