Hovedpersonen i denne romanen er en anglikansk prest og leder for et landbruksprosjekt i det sørlige Afrika. Med et falmet kall går han inn i rollen som stedlig representant for det hvite Europas velgjørenhet. Boken gir en ærlig skildring av en hvit mann i et rasedelt samfunn.
Han møter den svarte kvinnen Ephraimine, og sammen med henne opplever han et varmt og vart kjærlighetsforhold. Selv om apartheid er en trussel mot forholdet, mot menneskelig varme - mot kjærligheten, oppnår de to en indre frigjøring i et undertrykkende miljø.