Etter 1989 har kapitalismen med suksess presentert seg selv som det eneste realistiske politisk-økonomiske systemet – en situasjon som bankkrisen i 2008, langt fra å ta slutt, faktisk forsterket. Boken analyserer utviklingen og hovedtrekkene ved denne kapitalistiske realismen som en levd ideologisk ramme. Ved å bruke eksempler fra politikk, filmer, fiksjon, arbeid og utdanning, argumenterer den for at kapitalistisk realisme farger alle områder av samtidens erfaring. Men det vil også vise at kapitalismen, på grunn av en rekke inkonsekvenser og feil internt i det «kapitalistiske realityprogrammet», faktisk er alt annet enn realistisk.
