Vi er igjen i Valby, en by, en havn, et sted nordpå med mennesker omkring en kafé. igjen er det kvinneskikkelsene, slik de er preget av hardt arbeid og sosial reisning i en politisk brytningstid som gjør Valby til et levelig sted. Og det er uår, krig, sivile og militære strir i nazimørket på hvert sitt vis for å overleve.
Det er et voldsomt driv i Skogheims fortellerevne, og en sensuell frodighet som ikke lar seg dempe. Heller ikke i denne romanen, om en eneste dag den siste krigsvinteren da verden går under i Valby som i en klassisk tragedie der skjebnetrådene samles med ubønnhørlig konsekvens. Med tidsmessig detaljrikdom og med et myldrende persongalleri utvikler romanen seg i de trange smugene i Valby der menneskene utleveres til krigens grusomme tilfeldigheter en novemberdag i 1944.