Jeg-personen i denne romanen er en norsk maler med stipendium - i et sommerhus lengst sør på Fyn med utsikt over land og hav i vakre septemberdager. Men Bernt arbeider ikke. Han har ikke engang malersaker med seg, bare et fotografiapparat. Hva gjør han egentlig? Han vil, sier han, forsøke å «tenke tingene igjennom», men har ikke særlig mot på det heller. «Livet er en umåtelig tynn hinne: kan den briste hvis man tenker for hardt på den?»
