En ung mann, Hans Olav, er på flyt gjennom virkeligheten, i sin impulsers makt. Et merkelig ran finansierer en drosjetur fra Oslo til Stavanger. Der bor hans kjæreste Elisabeth, pianistine som har måttet gi opp sitt yrke på grunn av sykdom. Hennes far er forretningsmannen som bader i det stavangerske oljehav. Spillelærinnen er refleksjonens røst. Men bak det hele høres ogsp forfatterstemmen som forgjeves forsøker å styre handlingen.
Her er tanken om kunstens vesen, om forholdet mellom språk og virkelighet, om kunstens rolle i en ond verden. Ofre for vold og undertrykkelse kommer etter hvert til orde, i et påtrengende nært forhold til forretningsmannens internasjonale operasjoner.
Og den impulsive, ødeleggende volden får etter hvert fritt utløp også i hovedpersonens liv. Det går utover Elisabeth. Forfatteren prøver å gripe inn med synlige håndgrep og en ironisk stil, men den farlige utviklingen får en dyster ende.
