Denne boken henter sitt stoff fra barneidretten. Fra et miljø som er like beinhardt som i voksenidretten, hvor barna gråter når de taper og får kjeft av prestisjesyke foreldre som setter inn tusenvis av kroner på at de skal vinne og engang bli mestere, som de ikke selv ble. Vi møter 10-11-åringer som sliter seg fullstendig ut og blir syke. Vi stifter bekjentskap med taperne, de som blir satt utenfor og mister kontakten med andre. Vi får se baksiden av idrettsmedaljen hvor det alltid gjelder å vinne. Å delta betyr lite hvis man ikke vinner. I dette mylderet av mental og kroppslig anspennelse, skiller Jan Fjellro seg ut som en ener og lar seg ikke lokke til ensidig dyrking av konkurranseidretten fordi faren har lært ham at skogs- og fjellvandring er en fin form for idrett, fordi den styrker kropp og sinn, samtidig lærer den menneskene å sette pris på varge verdier. Utsyn fra fjell og tind gir fred i sinnet, samhørighet med naturen.
