- Jeg vil rømme, sa Jan rett ut i lufta. - Jo menn vil jeg rømme.
- Hvor hen da? spurte Mathias.
- Ut i verden, vel. Veldig langt. Kanskje til Amerika eller noe..
Da kom Mathias plutselig til å tenke på noe lurt.
- Vi kan rømme til bestemor, sa han.
- Mmmm, sa Jan. - Er det langt?
- Langt, ja! Kjempelangt. Mange mil.
Jan satt stille og tenkte. Men så nikket han alvorlig til Mathias og sa:
- Det er greit. Vi rømmer til bestemora di.
Mathias grøsset. Nå skjønte han at det var alvor.
Hos tykke, snille bestemor og den stolte katten Herman Mortensen er det husrom og hjerterom nok. Her får Mathuas og Jan tid til å tenke over hva de skal gjøre med vasken de skitnet til, med sykkelen de ødela, med bilden de bulket...
