Forlaget skriver om denne boka:
Den attenårige wienerinnen Emilie Bardachs samvær med den 61 år gamle Henrik Ibsen i Gossensass i Tirol varte i syv uker i august-september 1889. Elleve år senere uttalte Ibsen - i et telegram til Emilie: "Sommeren i Gossensass var den lykkeligste, skjønneste i hele mitt liv. Våger knapt tenke på den. - Og må det likevel alltid. Alltid."
Forskere har funnet fram til en god del stoff som kaster lys over møtet mellom de to og over det spor det har satt i Ibsens senere diktning. Men hvordan samværet egentlig var, hva de to og deres nærmeste følte og tenkte og sa og gjorde fra dag til dag, time til time, det vet ingen.
I romanen Sensommer dikter Atle Næss sin versjon av forholdet. Med bakgrunn i det dokumentariske stoffet forteller han stillferdig intenst om sterke og sammensatte følelser på tvers av aldersforskjell, konvensjoner, oppdragelse og forpliktelser. Styrken i følelsene setter dem begge to på avgjørende prøve. Lik en ekte ibsensk dramaskikkelse har Emilie helhet og styrke til å si et rent ja til livet og den pris som må betales. For den berømte dikteren - sannhetssøkeren uten kompromisser - og den aldrende, sosialt etablerte borgeren og familiemannen er hensynene flere og mer motstridende.
