Med dette verset og denne tegningen gratulerer maleren Carl Larsson sin kone Karin med fødselsdagen. Mannen med det store hjertet med Karin inni er Carl Larsson selv. Han kikker ned på barnet som er deres minste dette året, lille Brita - hun med dammen på gulvet. Videre ser vi mamma Karin, datteren Suzanne. sønnene Ulf og Pontus og datteren Lisbeth. Så kommer Emma, hushjelpen, og Johanna på Spadarvet - hun med treslevene. Deretter hunden - dovenpelsen som Carl Larsson kalte den - og sist i rekken katten.
Senere i livet ble familien forøket med to barn til - Kersti og lille Esbjørn.
Carl Larsson brukte alle i familien - og .andre også - som modeller i de store veggmaleriene og takmaleriene han dekorerte skoler, museer og teatre med. I bildene fra det hjemlige miljø i Sundbom vrimler hans egne unger. Hans kone Karin og barna sto også modell til de portrettene Carl Larsson malte når han skulle koble av fra de store oppgavene. Nettopp disse familiebildene, i akvarell og pastell og oljefarger, og noen blyanttegninger iblant, er det denne boken forteller om.
