«De mennesker som opprettholdt sitt medlemskap i Nasjonal Samling (NS) efter 9. april 1940 eller sluttet seg til bevegelsen i okkupasjonsårene, ble dømt under efterkrigsoppgjøret. De fikk hårde dommer. Den hårdeste de ble tildelt er at de av en bred opinion er frakjent enhver heder. De er kategorisert som landssvikere, stemplet som individer uten nasjonal holdning, mennesker som i en gitt situasjon var parat til å forråde sitt land, og gjorde det ...
Gjennom mange år har undertegnede fått henvendelser fra unge og yngre mennesker hvis foreldre eller besteforeldre hadde «vært NS». Det var mennesker som hadde det ondt fordi deres opphav skulle ha tilhørt den verste av alle forbryterkategorier - landssvikerne. Disse mennesker ønsket å få vite hva deres foreldre og/eller besteforeldre virkelig hadde gjort eller vært med på. Det er disse mange forespørsler som har fått meg til å føle plikt til å gi en forsøksvis lidenskapsløs fremstilling av NS-folks motiver, vurderinger og handlesett i okkupasjonsårene.
Mine intensjoner er ikke å føre noe defensorat for krigsårenes «andre side», men å legge frem hvordan de tenkte, uttrykke deres oppfatninger og forklare deres handlinger. Det er ikke NS' historie i okkupasjonsårene jeg har satt meg fore å skrive, men en beretning om en aktiv hirdmann og noen av hans kamerater. Mitt håp er at jeg kan bidra til å utfylle historien»
