Det er sommeren 1986. I Maggie Thatchers rike kuttes det på alle fronter - på sosialbudsjett, kulturbudsjett, skolebudsjett... Og skattene kuttes, til glede for rikfolk.
Kutter gjør også filmfolk, på sin måte. For folk skal få beholde sine såpeoperaer. At forfatteren kuttes ut, at det kuttes ned på anstendighet, at kuttene rammer i hytt og vær, er uvesentlig.
Som en parodi på de flateste serier har Malcolm Bradbury skrevet en sviende morsom satire fra TV-underholdningens verksted, der thatcherismens ånd svever over styrebordene og studiogulvet, og der et helskrudd persongalleri vender all fornuft ryggen i kommersialismens navn.
