Hva utfordrer oss mest? Det brutale, hensynsløse? Nei, kanskje det gode. Det er et slikt menneske Fjodor Dostojevskij skaper i Idioten. Han er 48 år gammel, i landflyktighet, hjemsøkt av epilepsi, spillegalskap, fattigdom og frykt for å bli gal. Der dikter han den unge fyrst Mysjkin som er epileptiker, har anfall og kan virke gal. Men galskapen er kanskje bare en naiv, uforståelig ærlighet og pålitelighet som utfordrer alle sosiale konvensjoner. Han går ut fra at alle mennesker vil leve et ekte liv og søke sannheten. Så blir han konfrontert med det smålige, med forstillelse og latter. Det går galt.