Denne romanen markerer en milepæl i afrikansk litteratur. Den er en sterk og fengslende roman med bakgrunn i Zimbabwes uavhengighetskrig. Marita leter etter sønnen sin som dro i krigen "for å slippe å bli kalt "boy" av mennesker på samme alder". Han kom ikke tilbake. Maritas mann dro for å arbeide på den hvite manns gård. Historien dirrer av bitter livskunnskap og frykt for urett og overgrep. Forfatteren fikk Noma-prisen for denne boka i 1988, som den beste afrikanske roman.
