Denne samlingen gir et bilde av den unge Tsjekhov - både hans humor og hans alvor. Utvalget spenner fra de mest løsslupne humoresker til bitreste tragikk. Et eksempel på førstnevnte er historien om den uheldige begravelsestaleren (En taler) eller fortellingen om faren som gir sønnen ris fordi han selv har tapt åtte rubler i kortspill. (Ikke i humør). Den diametrale motsetning er tittelnovellen Fiender, hvor en virkelig tragedie (Et barns død) blir trivialisert ved at den flettes inn i en banal historie om utroskap og teatralsk bortførelse.
Andre tekster peker fremover mot den modne og bevisste Tsjekhov ved at de ikke har noen egentlig handlingstråd, men bare retter et skarpt og avslørende lys mot livets banalitet og tristesse (Gamle menn, Frøken NN's fortelling).
Dette er første gang det utgis en samling ungdomsfortellinger av Tsjekhov.
