Kong Christian IVs regjeringsråd gav ved brev av 31.7.1591 grønt lys for opprettelse av skriverstillinger for de norske bygdetingene. Disse skriverne avla ed til lensherren. De ble snart kalt edsvorne skrivere eller sorenskrivere. Etter få år ble folkets skrivende tjenere dets dommere. Siden 1660 har sorenskriverne vært dommere og embetsmenn. Det er de også i dag. Nå som da behandler de et stort antall saker; de har ansvaret for å styre rettsstatens juridiske "krambod" på grunnplanet. I distriktene, i nærhet til befolkningen, tar de seg av rettstvister og straffesaker, tinglysinger, skifter, borgerlige vigsler, pantsettinger m.m. De representerer en trygg tradisjon idet norske samfunnets forvaltning av rett og rettferdighet.
Boken forteller om denne enestående stabile og tradisjonsrike dommerstand som i dag og i fremtiden er en garanti for effektiv og grundig rettspleie i landet vårt.