Dona Margareta har 5 barn og bor i et av de mange slumstrøkene i Rio de Janeiro. Ungene er prostituerte og tyver, og familien er lutfattig. Når huset skylles bort med regnet, klarer de så vidt å skrape sammen til et nytt, rett ved siden av søppelskråningen. Her leker barn blant narkohaier med mitraljøser. Knallharde oldemødre skjeller ut sine alkoholiserte sønnesønner. Horer og transvestitter slåss om oppmerksomheten med religiøse fanatikere. Det er mennesker som bor i slummen, og de forsøker å bevare en viss porsjon verdighet. Fugelli viser med rene ord hvor hardt livet er, men han forteller også om varme og samhold. Her er en ram og befriende humor.