Gunnar Lunde har en utvilsom evne til å forme tvilsomme fortellerskikkelser. Leseren vil tross lt få sympati for jeg-fortelleren Rolf Finne som med en blanding av slesk beregning og rørende hjelpeløshet vaser seg inn i et ekteskapelig oppgjør med sin kone Silje og inn i et nytt forhold til den enkle, men oppriktige Evy. På forskjellige måter prøver Finne å forholde seg til sin «pinlige følsomhet», som blant annet har gjort det umulig for han å være lærer.
