Eivind Berggrav (1884-1959) er en av de mest betydningsfulle kirkeledere i vårt århundre. Han var forgrunnsfiguren under kirkekampen mot nazistene i okkupasjonsårene, og han var gjennom mange år en sentral skikkelse i norsk kirke- og samfunnsliv. Fra 1929 til 1937 var han biskop i Hålogaland, fra 1937 til 1950 biskop i Oslo. Også internasjonalt gjorde Berggrav seg bemerket. Han var en av initiativtakerne til Kirkenes Verdensråd, og ble den første president for United Bible Societies.
Denne biografien handler likevel ikke bare om lederskikkelsen Eivind Berggrav, men også om mennesket bak lederrollen. En rekke hittil ubenyttede kilder, blant annet privatbrev og dagboknotater, danner bakgrunnen for et portrett av et særpreget menneske. Boka følger Berggrav fra tidlige barneår gjennom teologistudium og perioder med tvil og tro, og dekker et spennende livsløp som faller sammen med utviklingen av det moderne Norge.
Gunnar Heiene er forsker ved Diakonhjemmets høgskolesenter. I 1991 tok han doktorgraden i teologi på avhandlingen Den menneskelige stad. Antropologi og politikk hos Eivind Berggrav.
