Ernst Brunner gir i denne romanen en inntrengende skildring av den store findlandssvenske lyrikeren Edith Södergrans liv og hennes samtid, hvordan hun gjennom utviklingens og omskiftningenes strøm søker å gi betydning til det minste og det største i livet, hvordan hun, hinsides krig og revolusjoner, finner sin vei til å overvinne døden. Edith Södergrans voksne liv ble en kamp mot sykdommen, og en kamp for å bli anerkjent som dikter.