Det måtte gå nesten tyve år før Collette klarte å skrive noe om moren. Men da hun først skrev, ble det en vakker, poetisk bok som er blitt stående som en klassiker i den europeiske litteraturen. Et enestående mor-datter-forhold trer frem.
Ved å gjenskape øyeblikk, situasjoner, lukter og farger fra barndommens rike får Colette hele sin familie til å bli levende. Hun forteller både om faren kapteinen, søsteren den fremmede og brødrene naturbarna men egentlig dreier det seg om moren Sido hele tiden. Eller er det seg selv Colette tegner et bilde av?
