En søndag morgen i juni 1909 stiger han på toget i Pärnu, professor i internasjonal rett, geheimsråd Martens, han er på vei til Utenriksministeriet i St.Petersburg.
Det er ingen lang ferd fra Pärnu i det daværende Livland til keiserrikets hovedstad, og han reiser med lite bagasjei i den ligger et bind av den russisk-språklige utgaven av oppslagsverket Brockhaus. før avreise har han konstatert at bindet inneholder en artikkel om ham selv og det er denne artikkelen som har tatt fra ham siste natts søvn.
Eksperten på internasjolale traktater, fredsmegleren, tsarens lydige redskap, æresdoktor ved Cambridge holder på denne reisen dommedag over seg selv, i en oppriktig indre monolog for en usynlig tilhører, hustruen. Hva hadde den kostet ham, geheimrtrådtittelen? Takket være den tillit han nøt i stormaktenes korridorer, hadde han vært i stand til å forlenge et regime som han etterhånden visste var grusomt og gjennomkorrupt, var dette en innsats han kunne forene med samvittighet og selvrespekt?
