Nationaltheatret er proppende fullt av mennesker på vei til plassene sine. Under den store og glitrende lysekronen på første rad orkester sitter Sofie og Hanesmann. De venter spent på å reise til «Julestjernen» og stirrer med store øyne på det hemmelighetsfulle røde sceneteppet, med malte frynser og dusker, blant forgyllinger og rød fløyel. Med ett setter orkesteret i med overturen og teppet går opp. Sofie kjenner det kribler i kroppen. «Vidunderlig!» roper hun og snur seg mot lillebroren for å se om det kribler i ham også. Men er ikke på plassen sin og ingen andre steder heller. Hvor ble det av Hansemann?
