Endelig er Kolbein Falkeid tilbake med en ny diktsamling, seks år etter 'En annen sol', en av de mest leste diktsamlingene fra de senere år. I 'Gjest' er selve uttrykket blitt knappere, strengere, liksom strippet. Her tales lavmælt: desto sterkere virker stemmen når den iblant heves. Falkeid søker i denne samlingen videre i grenselandet mellom død og liv, intet og væren, mellom språk og taushet. Men især dreier det seg hele tiden på en eller annen måte om det unnvikende begrepet virkeligheten, hvordan man skal kunne fatte det. Falkeid er en mester i å stille de vanskelige, abstrakte spørsmål i et jordnært språk, med konkrete bilder og overraskende paradokser som gir mottakerens tanker nye øyne å lete med.
