Det gamle forfalne huset ligger høyt oppe i åsen dystert og digert. Ingen tør bo der. Noe forferdelig har skjedd i huset for lenge siden, lenge før Maja ble født. Det går en sti gjennom det våte, lysende gresset. Maja og Jano klatrer inn gjennom de knuste vindusrutene, med den mørke kjellertrappen. Noen har ligget gjemt i det innerste, hemmelige rommet i kjelleren. Maja liker å tenke på at hun også har et hemmelig rom innerst i seg, akkurat som det gamle huset. Et rom fullt av «tankefossiler» fra menneskene som har levd før henne. Derfor kan hun vite om Vasilis frykt og Benedicte Cecilies store kjærlighet.
Forlaget skriver om denne boka:
Uno, Kaja og Endre møttes første gang i barndommen på Hurum-landet. Siden har deres veier krysset hverandre til ulike tider og på ulike måter gjennom flere ti-år - inntil Endre en juni-natt i 1995 blir tilkalt som lege ved en ulykke han ikke kan distansere seg fra.
Endre begynner et nedtegnelsesarbeid etterpå, og særlig er det historien han deler med Kaja og Uno han blir nødt til å granske, for hvordan den kanskje har vært annerledes enn han har trodd, og for hvordan så store deler av den tilsynelatende har vært basert på løgn og fortielse.
Dette førere ham også til en undersøkelse av sin foreldregenerasjon - og av trekk ved den vestlige sivilisasjon overhodet. Slik kan Det innerste rommet kalles en generasjonsroman i mer enn en forstand. Men med utgangspunkt i etterkrigsgenerasjonen - de som ble født til freden og oppbyggingen av landet, som var studenter på overgangen mellom 60- og 70-tallet og som på 90-tallet kan oppleve grunner til å se tilbake på sine valg, holdninger, sine løgner og sin tro - er det samtidig en kjærlighetsroman Espen Haavardsholm har skrevet.