Han henter henne ut i gangen. Hun har sandaler på føttene. Han tar henne inn i heisen. Hun kan se ansiktet hans i speilet, mørket ved ryggen hans. I foajeen er det myke tepper og en skarp lukt av vaskemiddel. Han støtter seg et øyeblikk mot glasset i svingdøren. Hun er ute før ham. Vinden kommer. Vinden kommer og vil ha henne overende. Her ute er det tørt. Verden puster på henne. Det lukter ubestemmelig av krydder og avføring. Hun trekker det inn, og da hun tar skrittet ut, er byen der og omfavner henne.
