Hvordan kan det ha seg at en tekst ved å spissformulere seg, altså ved å lyve, kan klargjøre mer enn en tekst som er forsiktig med å uttale seg?
Personlig, engasjerende og kanskje provoserende. En av våre yngre forfattere presenterer her et knippe essays om litterære moter, litterære glemser og mulighetene for en generasjonslitteratur. I innsiktsfulle lesninger, hovedsaklig av sin egen generasjons forfattere, støtter han seg, selvstendig og nytenkende, på nyere litteratur- og kulturteori. Et åpent og kommuniserende korrektiv til den aktuelle litterære debatt.
