Arkadia
Arkadia var i antikken et fjell-land midt på Peloponnes som fra år 146 f. Kr. kom under Roma. Mens grekerne generelt opplevde forfall, gikk det frasagn blant dikterne på denne tiden om at arkadierne levde et idyllisk og landlig hyrdeliv. På denne måten kom uttrykket «Arkadia» til å betegne et slags paradis, en lykkelig urtilstand.
Carlos Wiggen har med «Arkadia» skrevet en historisk roman med stor H - en religionsfilosofisk og kulturhistorisk ramsalt sjøfortelling fra 1700-tallets Europa. Wiggens bok er både et handlingsmettet epos og et skarpsindig puslespill med en mengde referanser til Bibelen, antikk litteratur og historiske hendelser.
«Arkadia» kan sees som en frittstående fortsettelse av Wiggens roman fra 1991, «Den flyvende hollender». Der er et av de viktigste spørsmål-ene hva som skjer med skipets («Den flyvende hollender») kaptein. Han forsvinner omtrent midt i boken, og man vet ikke om han er død eller i live eller hvorvidt han vil komme tilbake. Denne uvissheten er motoren i det videre tragiske forløpet, som også rammer Kees, hovedpersonen i «Arkadia», med full tyngde.
Romanen er en gåtefull sjøreise gjennom Europa på 1700-tallet. En munk som vil forene Bibelens hellige fortellinger med Aeneidens hedenske. En munk med et hemmelig oppdrag som kan endre samfunnsmakt og kirkemakt i Europa. En munk som strander på nordvestlandskysten i Norge og skal begynne å leve.
