Forlaget skriver om denne boka:
"Kjære venner. Og kjære Andrine. Ikke gråt. Jeg er reist avgårde til andre jaktmarker. Til villere terreng. Til tettere skog. Jeg vet ikke hva som venter meg, men jeg vil at dere skal være glade i dag. At dere kan samles og smile og synge og danse på en dag som denne, er den siste, den aller siste glede jeg tar med meg inn i evigheten og det som venter meg der. Og du skasl vite det, Andrine, at mang en gang har jeg tenkt på deg nå ... når jeg har ligget i sengen og sovnet inn, det er deg og øynene dine, ja, ganske mye kroppen din også for å være dønn ærlig, men jeg vil at livet skal gå videre for deg, du skal unne deg andre menn, selv om du alltid vil tenke på meg, hvor du enn er i verden. Og hvem vet, kanskje en dag ..."
Aldo Monrad er på fisketur med far og onkel Affe, men er i grunnen lite begeistret for fisk - "Rotter i våtdrakt. Levende tran". Det er viktigere å debutere. Seksuelt. Og det litt brennkvikt! Dame på lakenet, please Gud, det haster.
