Forlaget skriver om denne boka:
Det var slutt på vikingetiden, slutt på landmånet. De siste erobringstokt ble norske kongers bane. Et kraftfullt, vitalt og storaktig folk satt på restene av et samlingsverk, tuftet på samlingskongenes erobringer og bestrebelser på å vinne tilhengere gjennom et formidabelt frillehold i alle smårikene som skulle bli NORGE.
Ragnhild Magerøy ga oss i Den hvite steinen skarpe riss av hvordan borgerkirgene i 1100-tallets Norge hadde sin oppkomst i rikssamlingen og trosskiftet, som skapte slektsfeider, splid og hevntanker. Magnus Blinde var blindet, Harald Gille myrdet, Sigurd Slembe torturert ihjel.
Virket disse begivenheter inn på folks hverdag? Ja, i høyeste grad når det gjaldt Hallfrid, i og med at hun fødte sønner som hadde seks forskjellige fedre, to av dem med blått blod i årene. Hallfrid er en av de kvinner som alle menn vil ha. Hva er det med en slik kvinne, som øver slik dragning på menn?
HALLFRID er ikke bare en kjærlighetsroman, selv om den handler om å elske og lengselen etter å føle hel kjærlighet. Vi finner paralleller i vår egen tid når det gjelder handlingen. Maktkamp og motsetninger gir seg ikke fullt så morderiske utslag i vårt land lenger, men er like skruppelløst tilstede i det norske folkelynnet den dag i dag.