-
James Booker var en paranoid, enøyd, tannløs og homofil junkie, som spilte piano som en gud
Mannen de kalte «the bayou maherajah» var New Orleans svar på både Liberace og Glenn Gould.
Ja, James Booker var bedre enn de fleste, og dette sier ikke lite når man kommer fra en by som har fostret tangentstorheter som Fats Domino og Professor Longhair.
Booker kunne spille piano, men andre deler av livet behersket han ikke like godt. Hva dette kom av er vanskelig å si, men han ble påkjørt av en ambulanse som barn. Likevel ble ikke hjernen verre skadet enn at han hadde fotografisk hukommelse, og lærte et utall språk skriftlig og muntlig. Utallige timer med klassisk piano som barn høres i måten Booker spiller på, han blander uhemmet vill boogiewoogie med små sidesprang til klassiske pianostykker.
Han synger ikke som en engel, men det er personlig og uttrykksfullt. Booker har heller ikke mange egne plateinnspillinger, men artister som Lloyd Price, Aretha Franklin og B.B. King har hatt gleden av hans raske og følsomme fingre. Vi kan derfor glede oss ekstra mye over disse innspillingene, som er et ekstrakt fra seksti timer med liveinnspillinger fra perioden mellom 1972 og 1982.
Opptakene er gjort på den shabby musikerbaren Maple Leaf, som i perioder var hans andre hjem. Og det er også først og fremst live man skal oppleve James Booker.
Høres det interessant ut med et uhøytidelig barbesøk med Chopin, Thelonious Monk og Fats Domino, så har du et godt utgangspunkt for å like denne platen.
13.02.2022, 23:52 Olav N, 60
Rapportér
