«Hvofor fortalte du meg aldri at du var gravid, Benedicte?» Slik begynner et brev som Bernhard Nordstoga, Benedictes sønn, finner i morens etterlatte papirer. Brevene er skrevet forsommeren 1946, mens brevet som sitatet er hentet fra er datert årsskiftet 1996/97. brevene er undertegnet B. De kommer til å bringe fram erindringer og syner fra Bernhards barndom som får dype konsekvenser for hans liv. Det innebærer eksistensielle problemer omkring identitet, tilhørighet og selvforståelse. Det store spørsmålet i romanen blir hvem B. egentlig er. Svaret vil få direkte innflytelse på Bernhards egen skjebne.
