HUN HETER LINDA og er lillesøsteren min. Hun er åtte år og har det innmari travelt. Hun løper, hun er ei løperjente, og plutselig er hun borte og da må vi ut for å lete, og det er ikke særlig artig akkurat, for vi vet ikke hvor, og hun kan ha gått ned til sjøen. Hun kan være overalt og vi leter over alt og så finner vi hennne, som regel gjør vi det, eller så kommer hun bare hjem av seg selv, med et eller annet rart hun har funnet eller tyvlånt.
Men så var det den morgenen da vi barna var alene hjemme for første gang, og så kunne vi ikke finne Linda, samme hvor vi lette ...
