En ravn skriker under himmelen. Syr går sammen med Gor. Hun vil finne flokken til bestefaren. Mannen med blå fjær i flettene, han som Blanka drepte. Ravnen skriker igjen. Syr spytter. Ravner betyr ulykke. Hun måtte dra fra Korir. Han hadde denne tynne skyggen i øynene da hun dro. Ville at hun skulle bli. Men hun vet at hun kommer tilbake til ham. Kjenner det i fingertuppene. Ravnen lander på en stein, stirrer på dem med gule øyne, skriker, letter igjen. De følger fuglen mot en topp. Syr er redd. Hun har sett avtrykk etter skinnstøvler på stien. Og spor etter gaupe.
