Kamilla Kandal er død, 28 år gammel. I åpningskapitlet tas vi med til graven hennes, der hun ligger og grubler og setter hele denne fortellingen i gang. Hun gremmes over at hun er død, og gir seg fore å rulle opp de begivenhetene som førte henne i graven. Romanen lar først Kamilla fortelle om samboerskapet med Bjørn, jobben, medstudenter, venner og venninner, elskere, foreldre og svigerforeldre. Hun skaper et tilforlatelig bilde av seg selv, som i de senere kapitlene blir kraftig utfordret av andre som etter hvert får synsvinkelen. Og for leseren blir Kamillas sinn gradvis mer interessant enn årsaken til at hun døde.
