Johan Galtung ble 70 år i år 2000, og skrev i den forbindelse sin selvbiografi, en bok som handler vel så mye om siste halvdel av det 20. århundre som om Galtung selv. Gjennom å fortelle om sitt livsløp, om fredsforskeren, professoren, skribenten og konfliktarbeideren - et rikt liv med en rekke utrolige hendelser - avspeiler han samtiden. Noe av det som ligger Galtung på hjertet, er å minne oss om at vi ikke må ta livet for gitt, og at livsgaven innebærer en plikt til å la andre leve. Boken handler også om det indre liv hos en "humanetiker med buddhistiske pletter". Alt kommer til uttrykk i en form for collage av livsberetning, skisser i novellestil og essays, gjennomsyret av forfatterens glødende engasjement, skarpe intellekt og varme medmenneskelighet.
