-
Ikke et stygt ord om Willie Nelson, Waylon Jennings eller Johnny Cash men det var David Allan Coe fra Akron, Ohio som var en ekte outlaw.
Willie Nelson røykte kanskje en joint i det Hvite Hus men DAC ville aldri ha kommet over terskelen med låttitler som: Nigger Fucker, Pussy Whipped Again, Cum Stains on the Pillow og Don't Bite the Dick. Han så ut som en blanding av Sputnik, Hårek og Elvis på sitt mest degenererte.
Fra han var ni var han på kant med loven og det meste av ungdommen tilbrakte han i Ohio State Penitentiary. Han sonet sammen med Screamin’ Jay Hawkins som oppmuntret David til å skrive egne sanger. Han slapp ut i 1967, 28 år gammel med kroppen full av dårlige tatoveringer og hodet proppet med gode sanger og historier. Ferden gikk videre til Nashville i sin kombinerte hus- begravelsesbil.
Plantation Records slapp debut platen hans “Penitentiary Blues” i 1970.
Men det var ikke lett å slå igjennom for en mann som opptrådte i Mel Tillis gamle paljettdekorerte sceneklær og en Lone Ranger maske, men The Mysterious Rhinestone Cowboy gjorde seg bemerket ved å skrive gode låter. Tanya Tucker fikk en hit med Would You Lay with Me (in a Field of Stone) og Johnny Paycheck sendte Take This Job and Shove It til tops på listene.
Hans fjerde album Once Upon a Rhyme fra 1974 er min favoritt, her har han blant annet med seg Charlie McCoy på munnspill, Buddy Spicher fiolin og madolin, Reggie Young gitar og Pete Drake på steelgitar. Dette er en plate som viser en fullt utviklet låtskriver og artist som leverer sanger som er hugget i stein for evigheten. Det er ektefølte sanger om levd liv, sammen med låter som spiller på de fleste country klisjeene med mødre, tog, fengsel, alkohol, død og katastrofer.
'Coe’s honky-tonk country certainly sounds pretty badass', så liker du Merle Haggard eller annen god country vil dette være noe for deg.
13.02.2022, 23:28 Olav N, 60
Rapportér
