Forlaget skriver om denne boka:
Boken er en frittstående fortsettelse av Hunden som sprang mot en stjerne. Stemningen er her lyser og humoren har fått større plass. Joel er opptatt av voksenlivet og av at han selv er på vei dit. Hans utforskning handler ikke om dagdrømmer eller pubertetsfantasier, men om filosofering over tilværelsen og hans egen plass i den, som foreløpig ikke peker seg klart ut. Utgangspunktet for mange av tankene hans er en spesiell hendelse, der han blir kjørt over av en buss, men på mirakuløst vis unngår å få en skramme. For øvrig er det ikke mange mirakler i livet hans, enda han prøver å få dem til å skje, for eksempel når han skriver fiktive kjærlighetsbrev mellom to unge mennesker som han mener bør gifte seg med hverandre. Joel trekkes mot voksne som har bevart barnet i seg selv. Han bruker både lek og alvorlig tenkning for å takle hverdagen, der det ofte kreves at han må utføre voksnes oppgaver. Teksten fanger opp tilsynelatende hverdagslige situasjoner og hendelser og ser dem gjennom Joels øyne. Da får de funksjon både som personkarakteristikk og som symboler på verket.
