-
Tenk deg en mer aggressiv, hesere, råere rockabilly utgave av Lemmy fra Motörhead da har du Johnny Spence på bass og vokal. Bak slagverket og i regnet av sin egen svette sitter en gorilla av en mann i bar overkropp med navnet Frank Farley. Så har vi den ølfeite, hårete sjørøverkapteinen Mick Green som svinger riff-sverdet for rockens hellige treenighet. Dette er The Pirates.
Disse middelaldrende mennene er samspilte til tusen og spiller intens, tett, rå og energisk rock som om det skulle være deres siste desperate kamp før skuta gikk til bunns.
Det hele startet som Johnny Kidd and the Pirates, Englands rock'n'roll alibi fra slutten av femtitallet. The Who var oppvarmingsband og store fans. Johnny Kidd dør tragisk i en bilulykke i '66 og bandet oppløses. Mick Green sløser bort 5 år i Las Vegas med Engelbert Humperdinck. 10 år går og gutta kommer sammen for noen eksplosive konserter som skulle legge grunnlaget for platen Out of their skulls.
Pete Townshend og Dr. Feelgood's Wilko Johnson var allerede store fans og det samme ble et uttall av pub-rockere og punkere som opplevde bandet live.
Første del av platen er et live opptak fra The Nashville Rooms i Kensington der de åpner med Please Don't Touch fra '59, Mick Green slynger ut riff og soloer fra rockens bakgård som ingen annen kan. Neste låt I Can Tell er klassisk Bo Diddley, videre en rå instrumental versjon av Mancinis Peter Gunn, Johnny Burnettes Lonesome Train blir ristet av skinnene før de kommer til Shaking All Over den beste Britiske rock'n'roll låten ever ?
Andre delen av platen er fra det ikke helt ukjente Rockfield Studios i Syd Wales. Her får musikkindustrien sitt i Gibson Martin Fender, Don't Munchen It handler om non-stop turnering. De gjør Rufus Thomas groovy Do The Dog og avslutter med You Don't Own Me.
Mer Rock'n Roll enn dette blir det ikke.
13.02.2022, 23:46 Olav N, 60
Rapportér
