Å skrive er å velge - mellom ord og vendinger, synonymer og setningsformer, billedspråk og stilfigurer. Kjennetegnet på den gode skribent er at han har et stort uttrykksregister tilgjengelig, og at han gjør forstandige valg.
Moderne norsk hjelper dem til rette som vil forbedre sine skriftspråklige ferdigheter.
Normative forskrifter skal ikke tilbes som avgudsbilder, men være til gagn for knirkefri kommunikasjon. I hvilken grad man bør kjenne seg bundet av slike forskrifter, avhenger av sjangeren og av språk-situasjonen som helhet. I frie sjangere er det større rom for indivduell utfoldelse og fantasi enn ellers. Språket behøver altså ikke bestandig å være så uangripelig logisk som en logaritmetabell!
I sakorientert formidling bør språket imidlertid være uangripelig korrekt, dvs. svare til de konvensjons-bestemte atferdsregler. Dermed imøtekommer det den erfarne lesers forventninger og sikrer en friksjons-fri kommunikasjon.
Nasjonalskalden Bjørnson sa en gang: "Jeg respekterer intet Grammatik-Norsk, jeg skriver Bryst-Norsk!" Det var suverent sagt. Men korrekthet og kreativitet behøver ikke å være motsetninger. Tvert om, for å prestere et godt produkt må man i regelen virkeliggjøre begge idealer. Dessuten skal vi huske på at dersom de skjønnlitterære forfattere skal ha spillerom for sine språklige provokasjoner, må det finnes en regelstyrt praksis å gjøre opprør mot. Når Bjørnson og Hamsun utfoldet sin individualitet og iblant skrev grammatikken sønder og sammen, visste de nøyaktig hvilke regler de overtrådte.
Kort sagt: Vi andre, som ikke heter B. Bjørnson og K. Hamsun, må holde oss på matta.
Moderne norsk drøfter og redegjør for de krav som en moderne effektiv nytteprosa stiller.
Moderne norsk ble utgitt første gang i 1968 og foreligger her i femte utgave. Moderne norsk har for lengst etablert seg som standardverket i språkriktighet.
