Forlaget skriver om denne boka:
"En underlig skrøne om en olding og hans univers, og om den dypeste betydningen av hakkepølse.
På et aldershjem i Västerbotten i Sverige står en 107 år gammel mann og forynges; han ser ut til å ha overlevd alderdommen. Han har bedt pleiersken Linda hente den skrivepulten han satte bort mer enn 50 år tidligere, da sjefredaktøren i avisen forbød ham å skrive flere notiser. Det hadde nemlig kommet ham for øre at både de menneskene notisskriveren skrev om og stedene, og hendelsene var det reneste påhitt.
«Påhitt», dette ordet liker notisskriveren, og da nyheten om sjefredaktørens død når ham 53 år senere fortsetter han akkurat der han slapp: midt i en setning. Og frem fra sidene stiger skolelærer Lars Högström, hans venn Robert Maser (omreisende tekstilvarehandler) og deres vertinne, hakkepølsekokeren Eva Marklund. Her er skoger og myrer, lungesott og tuberkelimmunitet, og en evig søken etter den ultimate hakkepølsa."
